Rudolf Nilsen – a proletarian poet.

A poet of workers and life on the edge of Oslo. Despite his really precocious death, at the age of 28, he left us with three-volume of poems. På stengrunn (On stony ground 1925), På gjensyn (On reunion 1926), and posthumously Hverdagen (Everyday). 

As always, I will give you a few poems, one translated by me, one translated by Martin Allwood. If you are interested how I translate etc. just write in a comment, I may do a post about it somewhere later.

KristianiaStorgaden1907.jpg

Storby-nat

Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øiner løper denne flate
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høie buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
Forlengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høit over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellom vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme,
og henger ved mig som en sulten klegg.

En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Der dirrer av en lyd jeg skulle kjenne…
Og prikken blev en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
langt inne mellem disse tause hus.
Men fjernt, som fra en kjempestor konkylje
slår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er alltind skapt av menneskehender –
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennem natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemlighet.

*** translation ***

Big city night (my translation)

I walk and daydream in the long street
on the constraint of the mile-wide town.
So long I want to run this space incomplete
shines with a gloss like lead flattened down
in brilliance from the tall arc lamps.
What a night. And it’s bright and right
here down on the asphalt profoundness.
Long ago the day has left and its dark.

Now its the time the good are sleeping.
An alarm clock rings another time.
From the place high-above it’s slowly beeping
above many of the arc lamps white shine.
Like in an immense tunnel the sound peals
of my steps between wall and wall.
A woman slips in her hand in my pocket,
and attaches to me like a hungry horsefly.

A speckle of light is visible far yon
where the street ends in a vertical aperture.
There quavers a noise I should have known…
And the speckle became a car. But that is asunder.
I hear the hum of the engine slowly fades away
long in between those silent houses.
But distant, like from a monstrous seashell
hits the city its monotonous sibilance.

And balmy of happiness I walk and recognize
in this depth have I my home, my root.
Everything here is manmade –
from the light down to the stone beneath my foot.
Here blink no stars through the night
like wordless threats of an eternity,
here whispers to my ear no dark
its incomprehensive mystery.

Vogtsgt.jpg

Bekjennelse

Det er ingen mening med livet?
Du sier: Vi fødes og dør,
men er der et mål med det hele,
en hensikt med alt det vi gjør?

Jeg kjenner en mening med livet.
Det er at du gjør din plikt
i stort og i smått mot din klasse –
i handling, i tanke og dikt.

Det er at du aldri gir efter
for løfter om laurer og lønn,
men trossig og hatefull kjemper
for rettferd og fred for din sønn.

Ti selv har du intet å håpe.
Lykken er ikke for deg.
For fremtidens slekt skal du åpne
en bedre og lysere vei.

Jeg kjenner en mening med livet.
Det er i de navnløses hær
å kjempe for arbeiderklassen
med tanke og sang og gevær.

*** translation ***

Confession (tl. Martin Allwood)

You feel there’s no meaning in life?
We’re born and we’re buried too
but is there a goal in the world,
meaning in all that we do?

I know the meaning of life.
It is that you do your part,
your duty in all to your class –
inaction, in thought, in art.

It is that you never give in
contended with laurels won,
but fight with defiant hate
for justice and peace for your son.

For you can have nothing to hope for.
Happiness is not for you.
Your toil is for future ages,
and all that you plan and do.

I know of meaning in life.
It is, in the nameless throngs
to fight for the working class
with rifles and thoughts and songs

kristiania_handelsbyg.JPG

More about: Rudolf Nilsen

More Norwegian poems:

I hope you all having a fantastic week! More translations to come (they take a lot of time though, even one).

Author: againorway

a dreamer trying to make a living in Norway

2 thoughts on “Rudolf Nilsen – a proletarian poet.”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s